Ny formand for Grønlandsk-dansk Selvstyrekommission

Som konsekvens af resultatet af valget til Grønlands Landsting i november 2005, har Landsstyreformand Hans Enoksen og Statsminister Anders Fogh Rasmussen valgt Jonathan Motzfeldt som ny formand for Grønlands-dansk Selvstyrekommission.  Jonathan Motzfeldt, som er Vestnordisk råds første næstformand, har været medlem af selvstyrekommissionen siden dens nedsættelse. 

 

 

Landsstyreformanden og statsministeren er enige om, at det nye formandskab bestående af Landtingets formand, Jonathan Motzfeldt og Folketingets formand, Christian Mejdahl udgør det bedst mulige grundlag for færdiggørelsen af kommissionens arbejde.

 

 

Der er i øvrigt sket en udskiftning af to af de grønlandske medlemmer i selvstyrekommissionen, idet Johan Lund Olsen, Inuit Ataqatigiit, og Ruth Heilmann, Siumut, er blevet medlemmer i stedet for Aqqaluk Lynge og Per Rosing-Petersen.

 

Støtte til 20 arktiske prosjekter

Nordisk Ministerråd har bevilget 7 millioner DKK til rundt 20 nordiske prosjekter i Arktis. Fokus i prosjektene som Nordisk Samarbeidskomite prioriterte, er urfolk, nordisk forskning samt miljø-og klimaaktiviteter.

Nordisk Ministerråds har besluttet å støtte nærmere 20 projekter i Arktis. Nordisk Samarbeidskomite bestemte å bruke cirka 7 MDKK fra det Arktiske Samarbeidsprogram met til disse prosjektene.

De prosjektene som mottar midler fra Nordisk ministerråd i 2006 har fokus på urfolks livsvilkår og økonomiske utviklingsmuligheter, på nordisk forskning i Arktis samt miljø- og klimaaktiviteter.

Projekterne bidrar til å gjøre Norden til en aktiv del av det regionale samarbeidet i Arktis, både i forhold til de nordiske lands holdning til Arktisk Råd og i forholdet til de felles nordiske satsninger under det kommende Internasjonale Polaråret fra 2007 til 2008.

Det norske formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2006 har også fokus på nordområdene, arktis og miljø samt klima. Og i formannskapsprogrammet skriver Norge at ‘Endringene i Arktis har betydning både for biodiversitet, kultur, ressursutnyttelse, samfunn og økonomi. Sammenhengen mellom kultur og natur i Arktis gjør at endringene kan bli særlig dramatisk for en befolkning som har et levesett basert på fangst og fiske.’, heter det i formannskapsprogrammet.

Yderligere informationer: Rådgiver Nikolaj Bock, nb@norden.org ,+45 29 69 29 36

Kilde: www.norden.org

Tid for å søke Nordjobb

Ungdom fra alle nordiske land og selvstyreområder kan nå søke sommerjobb i et annet nordisk land. Etter at Nordjobb-sekretariatet åpnet for nye søknader 2. januar i år har allerede 1700 ungdommer søkt.

Svært mange av søkerne motiverer søknaden med at de ønsker seg arbeidslivserfaring fra et av naobolandene. Hvert år skaffer Nordjobb sommerjobb til mellom 700 og 800 ungdommer mellom 18 og 28. Mobilitetsprogrammet Nordjobb blir administrert av Foreningene Nordens Forbund og finansieres av Nordisk Ministerråd.

Siden 1985 har mer enn 16 000 unge får mulighetene til å sommerjobbe i Norden i perioden mai til september. Nordjobb er en fin måte å bli kjent med det nordiske på – hvor man arbeider og bor i ett annet land og får tilbud om et spennende fritids-og kulturprogram samtidig.

Man kan søke Nordjobb helt frem til utgangen av mai.

Les mer om Nordjobb: http://www.nordjobb.net

Kilde: www.norden.org

Mest gift i isbjørn på Grønland

Isbjørn på Østgrønland har mer gift og større ansamling av kjemiske stoffer i kroppen enn isbjørn noen andre steder. Det viser et forskningsprosjekt som Danmarks Miljøundersøkelser har vært med på.

Tidligere undersøkelser slo fast at isbjørn i polarområdet fra Svalbard og nordover mot polhavet hadde de største konsentrasjoner av PCB i blodet. På samme måte har grindhvalen i havet ved Færøyene også hatt faretruende høge verdier målt i spekket.

Nå viser i følge Ritzaus bureau at det er isbjørn i Østgrønland som har de høgerste verdiene av fremmede kjemikalier. Det er blant annet de såkalte bromerte flammehemmere, kjemikalier som brukes i fjernsyn og datamaskiner for å hindre brann i slik utstyr, som samles i isbjørn. Danmarks Miljøundersøkelser som har vært med på dette forsøket mistenker at kjemikaliefourensingen både virker hormonforstyrrende og kan være kreftfremkallende.

– Vi må i høg grad ta resultatene alvorlig. Vi er oppe i uakseptable belastningsnivåer og det er trolig en risikofaktor for den delen av befolkningen som spiser mye isbjørn- og selkjøtt, sier Jens C. Hansen, som forsker i miljømedisin på Aarhus Universitet med arktiske forhold som spesialitet.

De arktiske urbefolkningene er under press og selv om man skulle tro de lever i et rent miljø, viser det seg at miljøbelastningene i Arktis er større enn mange andre steder, fordi giftstoffer akkumuleres i næringskjeden.

Kilde: www.norden.org

Glædelig jul og godt nyt år!

Vestnordisk råd ønsker alle brugere af www.vestnordisk.is en rigtig glædelig jul og godt nyt år. Læs videre om Nordens forskellige julemænd og nisser.

Julemanden bor i Grønland

I Danmark ved alle børn, at julemanden bor i Grønland i Nuuk. Grønland er verdens største ø, men alligevel tæller befolkningen kun 55.000 indbyggere, så her finder julemanden den ro og fred som han elsker.

Lige nu har han dog meget travlt. Nogen påstår, at for at nå rundt til alle børn, så kører han på snescooter i ekspresfart, da tiden er løbet fra rensdyr. Derfor ser man mange steder i de grønlandske byer skilte, der advarer for krydsende snescooter.

Der findes en lang historie om julemanden – den kan man læse på nedenstående link.

http://www.santa.gl/dk/Julekalender/index

Uartige islandske julesvende

Højt op i bjergene, langt væk fra alle mennesker, bor de 13 islandske julesvende og deres forældre, troldene Leppalúði og Grýla. Forældrene er ikke par søde. Han er verdens dovneste og Grýla tager sig en tur om natten og putter alle uartige børn i en kæmpestor pose, for siden at spise dem sammen med sin elskede Leppalúði. I gamle dage blev julesvendene også brugte som børneskræmsel.

De islandske julesvende er uartige og endog tyveknægte som deres navne antyder. Bjúgnakrækir (Pølsetyv) stjæler f.eks. alle pølser han kommer i nærheden af, Ketkrókur (Kødkrog) stjæler den traditionelle islandske julemad, røget lammekølle, og Hurðaskellir (Dørsmækker) går rundt sent om aftenen og smækker døre så ingen kan sove.

De sidste 13 dage før jul, besøger én julesvend per aften menneskefolket. I dag stiller islandske børn en sko ud i vindueskarmen som julesvendene de sidste 13 aftener før jul sætter noget sjovt eller sødt i.

Den norske nissen er fjøsnissen

I Norge som i de andre nordiske land er nissen en liten fyr som ikke gjør så mye av seg, annet enn på julaften. De fleste kjenner nissen, enten som han som sitter på kjøpesenteret eller han som har samme slags vintersko som pappa eller bestefar og kommer med pakker julaften.

Når det nærmer seg jul og man stadig vekk hører lyder i vinterstormen, så er det en annen nisse vi snakker om. Det er fjøsnissen. Den gode gamle fjøsnissen som man skal sette ut mat til på julaften – slik at nissemor og nissefar også skal kunne kose seg litt på låven.

For som det heter i den kjente visa: ”På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt, han nikker og han smiler og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha”. At visen så fortsetter med at rottene venter rundt grøtfatet, det får vi også tåle.

I Norge bor Nissen offisielt i Drøbak, det vil si det gjorde han inntil i fjor, men så kuttet Utenriksdepartementet støtten til julehuset i Drøbak som tok imot all post i Norge som skulle til Nissen, Norge.

Svenska tomten bor i Mora i Dalarna

Tidigare så var tomten i Sverige en liten, gråklädd pyssling som bodde på gården och hjälpte gårdens folk. Det gällde att hålla sig väl med hustomten så att han inte flyttade vilket var det mest otursamma som man kunde tänka sig.

På julafton pysslade man om honom extra mycket. Man satte ut ett stort fat gröt på kvällen. Glömde man det kunde tomten bli arg och lämna gården.
Den snälla och julklappsutdelande tomten – klädd i rött, med luvan på sned och vitskäggig – är bara drygt hundra år gammal.

Den svenska tomten, som naturligtvis är den enda sanna tomten, bor numera i Tomteland i Mora i Dalarna. Han har en tomteverkstad där leksaker till alla världens barn tillverkas och ett eget tomtepostkontor dit brev kommer från barn över hela världen med önskningar om gåvor till jul.

Många barn och vuxna med barnasinnet kvar reser varje år och besöker tomten i Tomteland.

Nissen har tomter med seg

I Finland er nissen en turistattraksjon – og der tjener man penger på julenissen. Egentlig må man kanskje i de andre nordiske landene innrømme etter hvert at nissen er finsk.

I finsk Lappland hvor nissen har sine største bedrifter, er ”joulpukki” milliardindustri, men den gode gamle nissen finnes også i Finland.

Hør bare hva Marjatta Liljestrøm forteller om den finske nissen:
– Nissen er viktig i Finland – og i den finske folkesjela har nissen en sentral plass. Han ser etter at barna er snille og han kommer alltid med reinsdyr og slede. som regel har han også tomtenisser med seg, enten jenter eller gutter som er hans hjelpere, både med gaveutdelingen og i verkstedet. Nissemor sørger for forpleiningen i nissens verksted og normalt er dette snakk om grøt. Nissen i Finland har også egne tradisjoner på landsbygda, for der setter man gjerne ut mat i stallen eller fjøset til de tomtene som holder hus der, forteller Marjatta.

Kilde: www.norden.org

Ny havforvaltning for Norden

De nordiske regjeringene etablerte i går en ny nordisk havforvaltningsgruppe under ledelse av nordmannen Tore Riise fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Gruppen skal komme med innspill fra Norden til den europeiske maritime politikk, som omhandler alle sektorer, som har aktivitet på det marine område.

Mens man i Canada og andre i land bruker uttrykket “Ocean Governance”, som best kan oversettes til “havforvaltning”, kaller EU sin politikk på dette området for den maritime politikk. De nordiske EU-landene og også utenforlandene har helt nylig avgitt nasjonale innspill til EUs såkalte Grønnbok om Maritim politikk.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått denne gruppen på plass slik at vi kan etablere og synliggjøre en maritim politikk for Norden. Norden har mye tverrsektoriell kunnskap å bidra med, som kan knyttes til dette arbeidet og vi kan føre frem felles nordiske standpunkter i EUs prosess mot den maritime politikk, sa Nordisk Ministerråds avdelingssjef miljø-og ressursavdelingen, Bo Lindroos til åpningen av møtet for havforvaltningsgruppen.

Bærekraftig utvikling går igjen i den europeiske maritime politikken hvor så vel havet og fiskeriene som sjøfarten vektlegges. Det er intensjoner om at alle næringer skal ha vekstmuligheter. Samtidig som man tar vare på biologisk mangfold, klima og miljøet generelt sett. EUs marine strategi er en miljøstrategi som nå er utkommet som et EU-direktiv.

Kilde: www.norden.org

De små språkenes litteratur lever

Norden Hus på Færøyene har arrangert konferanse om markedsføring av de små språkenes litteratur i Norden. Konferansen kom i stand særlig for å drøfte fremtidsperspektiver og markedsføringen av de såkalt “mindre språk” i regionen, som samisk, grønlandsk, færøysk og islandsk.

Hvordan styrke markedsføringen av de små språkenes litteratur, var tittelen på konferansen som samlet et 40-talls nøkkelpersoner innenfor litteratursektoren i Norden til et todagers seminar. Nordens Hus i Torshavn på Færøyene var initiativtaker til konferansen som ble åpnet av Færøyenes kulturminister Jógvan á Lakjuni. Asbjørn Langeland som er direktør for Nordbok, forfatter Gunnar Hoydal og Martin Næs som er formann for Nordbok introduserte deltakerne for et spennende programkonsept.

Hovedformålet med konferansen var å ta pulsen på litteraturen i Norden både i forhold til landendes egne kulturstøtteordninger, det Nordiske samarbeidet som er oppe til revisjon hva gjelder kulturinstitusjonene og det internasjonale globale marked som også litteraturen står overfor.

Konferansen pekte på at de små språkene bør se til Island, som med en befolkning på 300.000 mennesker, likevel fortsatt er manifestert som en litteraturnasjon. Den norske innkjøpsordningen for litteratur ble viet mye tid og konferansens deltakere drøftet alternative støttemuligheter for de små språkene som produserer litteratur i meget begrensede opplag. Den norske innkjøpsordningen hvor staten kjøper bøker til spredning i bibliotekene sikrer bokproduksjon og økonomi.

Yderligere informationer: Direktør Niels Halm,  +298 213900,  niels@nlh.fo

Les om Nordbok: http://www.nordbok.org/

Kilde:  www.norden.org

Tre bøger indstillet til vestnordisk børnelitteraturpris

Tre børnebøger er blevet nominerede til Vestnordisk råds Børne- og ungdomslitteraturpris.

Prisens bedømmelseskomitéer i Grønland, Island og på Færøerne har til Prisen for 2006 valgt at nominere:

Fra Grønland  

Nissimaat nissimaajaqqallu (Nissemænd og små nisser) af Grethe Guldager med illustrationer af Nuka Godfredsen (Atuakkiorfik)

Fra Island

De frosne tæer af Sigrún Eldjárn som også har lavet illustrationerne  (Mál og Menning, 2004).

 

 

 En hund, en kat og en mus som Bárður Oskarsson både har forfattet og illustreret.

 Den vestnordiske dommerkomité vil vælge én af disse tre bøger, til at modtage Prisen, som tildeles i forbindelse med Vestnordisk råds årsmøde i august 2006.  Prisen er 60.000 danske kroner.

 

 

„Det er lykkedes forfatteren at skrive en tidløs bog, som samtidig både er traditionel grønlandsk og international.  Bogen bærer stærke grønlandske træk blandt andet ved, at den foregår i den grønlandske natur, er på grønlandsk og belyser gamle grønlandske skik og sædvaner som f.eks. at man fik nyt farvestrålende tøj op til højtider.

Bogen beretter, at de grønlandske nisser er ikke-materialistiske og at de er meget optaget af ændring af hverdagen, og godt kan lide at lave skæg og ballade.  I bogen afspejler Grønlands størrelse sig, blandt andet ved at landets forskellige dialekter fremgår af fortællingen.

Teksten er beskrivende og fængslende og ved læsning af bogen er det let at forestille sig hvordan nisserne og folk er.  Bogen er et udmærket samspil af det skrevne og illustrerede og illustratoren har fuldt ud levet sig ind i teksten.  I bogen skinner landets naturlige rigdom af farver igennem.” 

Den grønlandske dommerkomité består af Vera-Lise Rosing Olsen formand (HK-uddannet, har arbejdet på Det grønlandske landsbibliotek i 10 år og er nu ansat i Direktoratet for Fiskeri og Fangst), Varste Mathæussen Berndtsson (uddannet skuespiller, læser i Ilisimatusarfik universititet) og Erika Nielsen Baadh (uddannet bibliotekar, leder af Groenlandica).

 

 

Det er et begivenhedsrigt og betagende eventyr med en alvorlig undertone, hvori nutiden med sin teknik og sine maskiner konfronteres med elverfolk, dværge og talende ravne. De to søskende Stína og Jonni og deres ven Skafti kæmper her imod en vanvittig kvindelig forsker, der har i sinde at skabe nye væsener, som skal bruges til militære formål. Det eneste, der kan overvinde den onde ånd, er en blanding af blod fra mennesker, dværge og elverfolk, og for at få fat på denne må de hjælpende ånder rejse gennem gange i jordens indre og klare sig igennem voldsom kulde midt inde i en gletscher. Med sig har børnene forskellige magiske genstande, f.eks. nogle særlig nærende klejner, nødkarameller, noget ulækkert slim og tre slags væske i bittesmå flasker. Disse genstande kommer dem til stor nytte, da mobiltelefonen løber tør for strøm. Børnene viser mod, standhaftighed og god humor og overvinder alle vanskelighederne. Børnene bliver også nødt til at tage moralsk stilling til spørgsmål, der afhænger af den enkeltes holdning, og budskabet er klart: Guldet er ingenting værd målt med venskabet. 

 Sigrún Eldjárn er en af Islands mest produktive og populære børnebogsforfattere, samtidig med at hun er en enestående billedkunstner. Hun har særlig godt tag på at henvende sig til børn med rappe, begivenhedsrige fortællinger. Hendes stil er knap og vittig, hun går direkte til sagen og trækker uden omsvøb læseren ind i handlingsforløbet.” 

 

Den islandske dommerkomité består af litteraturforskerne Silja Aðalsteinsdóttir formand, Anna Heiða Pálsdótti og Ármann Jakobsson.

 

 

I begrundelsen for nomineringen siger den færøske bedømmelseskomité blandt andet:

Den færøske dommerkomité består af Helena Dam á Neystabø, Oddfríður Rasmussen og Oddvør Johansen.

Tidligere Prisvindere er:

2002.  Sagan af bláa hnettinum” af Andri Snær Magnason.  

2004  Engill í vesturbænum” af Kristín Steinsdóttir og Halla Sólveig Þorgeirsdóttir.

 

 

 

 

 

 

 

 

Yderligere informationer: tlf. 00354 5630731, vestnordisk@althingi.is

 

 

 

 

 

 

 

 

Bestemmelserne for Vestnordisk råds Børne- og ungdomslitteraturpris: https://www.vestnordisk.is/id/1000103

I begrundelsen for nomineringen siger den islandske bedømmelseskomité blandt andet:  

De frosne tæer er den midterste bog i Sigrún Eldjárns trilogi om de to søskende Stína og Jonni. Bøgerne fremtræder i et original format, små og handy for små hænder, men indholdsmæssigt er de tykke og tilbyder mange læsestunder. Sigrún Eldjárn illustrerer selv historien med billeder i bløde farver, som på en morsom måde bryder teksten op og gør bøgerne både indbydende og letlæste for unge læsere. Billederne harmonerer godt med stoffet og bidrager til at skabe personerne.

I begrundelsen for nomineringen siger den grønlandske bedømmelseskomité blandt andet:

Fra Færøerne

Þrjár bækur tilnefndar til vestnorrænna bókaverðlauna

Íslenska dómnefndin um Barna- og unglingabókaverðlaun Vestnorræna ráðsins tilnefnir til verðlaunanna árið 2006 skáldsöguna Frosnu tærnar eftir Sigrúnu Eldjárn (Mál og menning 2004).

 

,,Frosnu tærnar er miðbókin í þríleik Sigrúnar um systkinin Stínu og Jonna. Bækurnar eru í nýstárlegu broti, litlar og handhægar fyrir smáar hendur en bústnar og lofa mörgum lestrarstundum. Sigrún lýsir söguna sjálf með myndum í mjúkum litum sem brjóta textann skemmtilega upp og gera bækurnar bæði aðlaðandi og auðlæsilegar fyrir unga lesendur. Myndirnar ríma vel við efnið og hjálpa til við sköpun persóna.

Þetta er viðburðaríkt og heillandi ævintýri með alvarlegum undirtóni, þar sem nútíminn með tæki sín og tól hittir álfa og dverga og talandi hrafna. Systkinin Stína og Jonni og Skafti vinur þeirra kljást hér við brjálaða vísindakonu sem ætlar að skapa nýjar verur til að nota í hernaði. Það eina sem getur unnið á óvættinni er blanda af blóði manna, dverga og álfa, og til að komast að henni þurfa bjargvættirnar að fara um göng í iðrum jarðar og standast fimbulkulda inni í miðjum jökli. Með sér hafa börnin nokkra töfragripi, til dæmis einkar saðsamar kleinur, neyðarkaramellur, ógeðslegt slím og þrenns konar vökva í litlum flöskum. Gripir þessir koma að góðu gagni þegar farsíminn verður rafmagnslaus. Börnin sýna hugrekki, staðfestu og góða kímnigáfu og sigrast á öllum þrautum. Börnin þurfa líka að taka siðferðilega afstöðu til álitamála, og boðskapurinn er skýr: Gullið er einskis virði á móti vináttunni.

Sigrún Eldjárn er einn afkastamesti og vinsælasti barnabókahöfundur landsins, auk þess sem hún er einstakur myndlistarmaður. Hún hefur sérstakt lag á að ná til barna með hröðum, viðburðaríkum sögum. Stíll hennar er knappur og fyndinn, hún kemur sér beint að efninu og kippir lesendum vafningalaust inn í atburðarásina.”

Grænlenska dómnefnd verðlaunanna hefur tilnefnt barnabókina Jólasveinninn og litlu sveinarnir eftir Grethe Guldager sem Nuka Godfredsen hefur myndskreytt. Dómnefnd Færeyja hefur tilnefnd bókina Hundur, köttur og mús eftir Bárð Oskarsson til verðlaunanna. Barna- og unglingabókaverðlaun Vestnorræna ráðsins verða veitt einni af þessum bókum í ágúst 2006 og hlýtur verðlaunahafinn rúmlega 600.000 þúsund íslenskar krónur.

 

Árið 2002 hlaut bókin Sagan af bláa hnettinum eftir Andra Snæ Magnason verðlaunin og árið 2004 bókin Engill í vesturbænum eftir Kristínu Steinsdóttur og Höllu Sólveigu Þorgeirsdóttur.

Íslensku dómnefndina skipa bókmenntafræðingarnir Silja Aðalsteinsdóttir formaður, Ármann Jakobsson og Anna Heiða Pálsdóttir.

Frekari upplýsingar: Silja Aðalsteinsdóttir, s. 5813542, silja.adal@simnet.is . 

Vestnorræna ráðið, s. 5630731, vestnordisk@althingi.is

Um höfundinn: http://edda.is/net/products.aspx?mid=82&LastId=87624

Rökstuðningur íslensku dómnefndarinnar í heild sinni: https://www.vestnordisk.is/id/1000194

Reglur verðlaunanna: https://www.vestnordisk.is/id/1000103 .

Verðlaunin eru veitt annað hvert ár og er þetta í þriðja skipti sem bækur eru tilnefndar til þeirra. Valið fer þannig fram að í desember, árið áður en verðlaunin eru veitt, útnefna dómnefndir landanna eina bók hver frá sínu landi til verðlaunanna. Vestnorræna dómnefndin velur síðan eina af þessum bókum sem svo hlýtur verðlaunin
í ágúst árið eftir.

 Í rökstuðningi dómnefndar segir meðal annars:

Nyt Landsstyre i Grønland

Grønland fik 25. november et nyt Landsstyre bestående af otte medlemmer. Fire fra Siumut, to fra Atassut og to fra IA. Der måtte lange forhandlinger til efter valget 15.november, men det endte med en såkaldt Nordlyskoalition.

Det nye styres yngste medlem er den kun 27-årige Doris Jacobsen fra Siumut, som er nyvalgt som Landsstyremedlem for Kultur, Uddannelse, Kirke og Forskning. De øvrige syv er:

Landsstyreformand samt Selvstyredirektoratet: Hans Enoksen (S)
Familie- og Justitsområdet: Aleqa Hammond (S)
Boliger-, Infrastruktur og Råstoffer: Jørgen Wæver Johansen (S)
Økonomi- og udenrigsanliggender: Josef Motzfeldt (IA)
Sundhed- og Miljø: Asii Chemnitz Narup (IA)
Fiskeri- og Fangst: Finn Karlsen (A)
Erhverv, Landbrug og Arbjedsmarked: Siverth K. Heilmann (A)

Målsætningerne for de tre partier er at der skal skabes større lighed hos den grønlandske befolkning, og så vil de arbejde videre med at realisere et politisk og økonomisk selvbærende Grønland.  Samtidig ønsker de at sikre bæredygtighed og beskyttelse af miljøet som de grundlæggende elementer i udnyttelsen af Grønlands ressourcer.

Grønlands Hjemmestyre: http://www.nanoq.gl/