Kystfiskere krever større oppmerksomhet

Kystfiskere fra Færøyene, Åland, Grønland, Island og Norge samlet til en konferanse i regi av Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, er alle enige om at bærekraftig kystfiske må få høyere politisk prioritet. Derfor underskrev kystfiskere fra alle disse landene, sammen en anmodning til de nordiske lands regjeringer i går. I deklarasjonen fra kystfiskerne heter det at de trenger de nordiske regjeringenes støtte for å sikre at kystressursene forvaltes forsvarlig, og at de står i mot presset fra de store kommersielle konsern som ønsker å gjøre kystfiskerettigheter til en handelsvare. Videre understreker kystfiskerne at det er bærekraftig kystfiske som kan levere de ferskeste varene – det markedet etterspør. Lederen for Nordisk Råds Miljø-og Naturressursutvalg, Asmund Kristoffersen sa under avslutningen at Nordisk Råd vil arbeide videre med spørsmålet om å sikre kystens befolkning større råderett over ressursene – og han regnet med at Nordisk Råd vil at denne saken opp med ministerrådet seinere. Danske, finske og svenske kystfiskere skulle også undertegne erklæringen, og det ble opplyst ved avslutningen av fiskerikonferansen at alle land hadde undertegnet. Det ble likevel ikke oppnådd full enighet om ordlyden i henvendelsen, slik at de danske kystfiskerne likevel ikke underskrev erklæringen. Kilde: www.norden.org

Viktig å sikre grunnlaget for kystfisket

– Vi vil handle for å sikre grunnlaget for en lønnsom fiskerinæring og på lang sikt gjelder dette også kystfisket. Det sa den danske matvareministeren Hans Christian Schmidt da han talte under Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds fiskerikonferanse i Grenaa. Forbrukerne vil ha fersk fisk av god kvalitet og det er nettopp hva kystfiskerne i hele Norden kan by på, fastslo den danske matvareministeren. Schmidt sa seg glad for at Nordisk Råd og Ministerråd hadde tatt initiativ til en slik konferanse der man kan få til en dialog med kystfiskerne. Dette gir grunnlag for optimisme for framtidas fiskerinæring og bærer bud om at vi skal finne utviklingsmuligheter og handlemåter for å sikre kystfiskets framtid, fremholdt matvareministeren. – Det er ikke et enkelt svar på hvordan man skal gjøre kysfisket konkurransedyktig i framtida, men det er vårt mål at lønnsomheten og inntjeningen også hos kystfiskerene skal svare til inntjeningen i andre næringer. I en verden i konstant forandring er dette en stor utfordring, men det er vårt mål at fiskeriene skal være både økologisk og ressursmessig bærekraftig, sa Hans Christian Schmidt som la til at det er hans mål som matvareminister med ansvar for fiskeriene at hvert enkelt fartøy skal sikres en bedre rentabilitet. Schmidt avviste påstandene om at kystfisket blir oversett og han lovte at det i Danmark skal tas hensyn til den betydningen kystfisket har. – Vi vet at kystfisket kan konkurrere på pris og kvalitet, vi vet at kystfiskerne som andre fiskere er parat til omstilling – og kystfisket vil fylle like mye som tidligere. Dette krever imidlertid at også havnene sørger for å gjøre de nødvendige investeringer. Schmidt understreket at myndighetene i Danmark i år har gitt 22 milioner kroner i tilskudd til bygging av 24 mindre fartøy for kystfiskere. Dette er gjort for at yngre fiskere skal få muligheten til å delta i et miljøvennlig fiske, sa han. Kilde: www.norden.org

Fiskerisamarbejde mellem Færøerne og Grønland

Efter at man på embedsmandsniveau i december sidste år ikke kunne blive enige om en fiskeriprotokol mellem Grønland og Færøerne for 2005, har man under Bjørn Kalsø´s officielle besøg i Grønland fortsat med drøftelserne og er blevet enige om en ny fiskeriprotokol for 2005. ?Aftalen sikrer, at det bilaterale fiskerisamarbejde fortsætter på et niveau, som er til begge landenes fordel? udtrykker landsstyremedlemmerne. Under besøget har landsstyremedlemmerne drøftet samarbejdet mellem Grønland og Færøerne på fiskeriområdet og hvordan dette kan videreudvikles. Parterne konstaterede at samarbejdsaftalen fra 1997, som de tilbagevendende fiskeriprotokoller har været baseret på, har været et godt fundament for samarbejdet mellem Færøerne og Grønland, og at begge parter har haft fordel af samarbejdet. Bjørn Kalsø og Rasmus Frederiksen var enige om vigtigheden af de to landes samarbejde i regionale fiskeriorganisationer ? både fordi Grønland og Færøerne har fælles interesser i at sikre bæredygtigt fiskeri af fællesbestande og fordi Færøerne og Grønland deltager i én og samme delegation i organisationerne. ?Et tæt og godt organiseret samarbejde er en forudsætning for at nå vores fælles mål?, pointerer landsstyremedlemmerne. Landsstyremedlemmerne udtrykte stor tilfredshed med, at Færøerne, Grønland og Island som kyststater har stået sammen om arbejdet for at indføre en ny forvaltningsmodel for pelagisk rødfisk. Selv om man på nuværende tidspunkt ikke er kommet til et endelig resultat, er landsstyremedlemmerne ikke i tvivl om, at arbejdet går i den rigtige retning. Kilde: Grønlands hjemmestyres nyhedsbrev.

Færøerne, Grønland og EU´s forfatningstraktat

Det danske udenrigsministerium har i samarbejde med repræsentanter for Færøernes landsstyre og Grønlands landsstyre udarbejdet en redegørelse for konsekvenserne for Færøerne og Grønland af EU’s forfatningstraktat. Den færdige redegørelse blev den 29. marts overgivet til Færøernes lagmand og Grønlands landsstyreformand. Redegørelsen er samtidig sendt til Folketinget. Redegørelsen omhandler retlige konsekvenser for Færøerne og Grønland, hvis der etableres et nyt retsgrundlag for EU-samarbejdet. Dette nye retsgrundlag er først og fremmest ?Traktat om en forfatning for Europa? (forfatningstraktaten). Virkningerne for Færøerne og Grønland af en ophævelse af de fire danske EU-forbehold behandles også i redegørelsen. For at give et klarere billede af retsstillingen indeholder redegørelsen beskrivelse af Færøernes og Grønlands retlige stilling såvel under det gældende som under de nye retsgrundlag. Færøerne valgte at stå uden for Danmarks EF-medlemskab i 1973 og Grønland valgte med virkning fra 1985 at træde ud af EF-samarbejdet, men samtidig at opnå status som oversøisk land og territorium (OLT). Disse valg har løbende konsekvenser, efterhånden som den europæiske integration intensiveres. Det tilkommer i første række Færøerne og Grønland selv at vurdere fordele og ulemper ved deres nuværende relationer til EU. I overensstemmelse hermed redegøres ikke for andre konsekvenser end de retlige, eller for eventuelle videregående virkninger af politisk eller økonomisk art ? herunder i forhold til rigsfællesskabe Klik her for at læse redegørelsen. Kilde: Det danske udenrigsministerium og Grønlands hjemmestyres nyhedsbrev

Nordisk drøfting av kystfiskets fremtid

Har kystfisket i Norden noen utviklingsmuligheter og hvordan kan fiskerne påvirke sin egen situasjon. Dette er blant temaene for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds konferanse om kystfiskets fremtid som arrangeres i Grenaa i Danmark den 2. og 3. mai i år. Kystfiskerne har alvorlige utfordringer i hele Norden – og selv om fisket med mindre fartøyer og passive redskaper har tilknytning til lokale mindre kystsamfunn, er det forskjeller mellom landene. Krisen i fiskeriene fører til at stadig flere mindre båter hugges opp og erstattes av større. Dette svekker rekrutteringen til kystfisket og utgjør en trussel mot småsamfunnenes evne til å overleve. Derfor setter Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd sammen med en rekke organisasjoner fokus på fiskeryrket under konferansen i Grenaa. Og det er arrangørenes håp at konferansen skal bli et forum mellom fiskere og politikere i Norden. Nordiske kystfiskere og deres organisationer, myndigheder i Norden og EU-Komissionen, ministre og politikere fra de nordiske landene, fra Nordisk Råd og Vestnordisk Råd blir invitert til å delta. Som bakgrunn for konferansen utarbeider en nordisk forskergruppe en status- og visjonsrapport for nordisk kystfiske. Asmundur Gudjónsson, +45 3396 0255, e-mail: ag@norden.org Jens Nytoft Rasmussen, + 45 3396 0453, e-mail: jnr@norden.org Kilde: www.norden.org

Þórður Þórarinsson ny rådssekretær.

Vestnordisk Råds Præsidium besluttede på møde i København den 27. januar at ansætte Þórður Þórarinsson i stillingen som rådssekretær fra d. 15. februar 2005. Þórður Þórarinsson er 37 år gammel og har over de sidste to år arbejdet for Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds informationsafdeling. Han har BA i statskundskab fra Københavns Universitet og arbejder i øjeblikket på sit kandidat-speciale ved samme læreanstalt. Þórður overtager stillingen efter Ernst S. Olsen, som har været rådssekretær for Vestnordisk Råd i de sidste 4 år. Vestnordisk Råd er en samarbejdsorganisation mellem Islands Alting, Grønlands Landsting og Færøernes Lagting, hvor hvert land repræsenteres af 6 parlamentarikere. Rådets sekretariat er placeret i Reykjavik.